Presidentvalget i USA 2024: nyhetskanalene du fulgte live

Tirsdag 5. november 2024 gikk amerikanerne til urnene i et av de tetteste presidentvalgene i moderne tid. Over 160 millioner registrerte velgere, mer enn 70 millioner forhåndsstemmer og et knippe delstater som kunne avgjøre alt. Denne artikkelen ble skrevet på selve valgdagen og oppsummerer tallene, tidsskjemaet og hvordan natten ble fulgt fra Norge.

2024-11-05 · IPTV Norge

Valgdagen 5. november 2024

Rundt 230 millioner amerikanere var stemmeberettigede, og over 160 millioner av dem var registrert som velgere. Det er tall som gjør amerikanske valg til en logistisk øvelse like mye som en politisk begivenhet: femti delstater med hvert sitt regelverk, sine egne åpningstider og sine egne måter å telle på. Kampen sto mellom Kamala Harris og Donald Trump, og målingene i innspurten viste et løp så jevnt at ingen seriøse analytikere ville feste et navn til utfallet. For seere utenfor USA lå spenningen nettopp i det: ingen visste hvordan natten ville ende.

Åpningstider: én valgdag i mange tidssoner

Tidsskjemaet varierte kraftig mellom delstatene. De aller første valglokalene åpnet allerede klokken 05.00 ET i deler av Vermont, mens de siste ikke stengte før klokken 01.00 ET natt til onsdag. Norge ligger seks timer foran amerikansk østkysttid, og det betyr at valgdagen i praksis begynte midt på formiddagen norsk tid og fortsatte til langt ut på morgenen dagen etter. For den som ville følge opptellingen fortløpende, var det med andre ord en hel natt som gikk med, og de første resultatene fra østkysten begynte å komme inn i ett- og totiden norsk tid.

Registrering og forhåndsstemmer

Over 70 millioner amerikanere hadde allerede stemt før valgdagen, enten per post eller ved forhåndsstemming. Det var et historisk høyt tall og et av de klareste tegnene på at engasjementet lå over normalen. I nesten halvparten av delstatene var det dessuten mulig å registrere seg samme dag som man stemte, en ordning som senker terskelen betydelig for velgere som ikke har vært aktive tidligere. Kombinasjonen av rekordhøy forhåndsstemming og registrering på stedet gjorde det vanskeligere enn vanlig å anslå valgdeltakelsen på forhånd.

• Rundt 230 millioner stemmeberettigede
• Over 160 millioner registrerte velgere
• Over 70 millioner stemmer avgitt før valgdagen
• Registrering på valgdagen mulig i nesten halvparten av delstatene

Vippestatene som kunne avgjøre alt

Som alltid i amerikanske presidentvalg var det et fåtall delstater som bar hele spenningen. Georgia og Pennsylvania pekte seg ut som de tydeligste vippestatene, med marginer som lå innenfor feilmarginen i måling etter måling. Historikken forklarer hvorfor: delstater som Michigan og Wisconsin har skiftet mellom demokratiske og republikanske kandidater over tid, og endringer i velgersammensetningen og lokale saker slår raskt ut på resultatet. Å forstå dynamikken i disse områdene er det som skiller en informert lesning av valgnatten fra ren gjetning.

Praktisk sett betyr det at man ikke bør lese for mye ut av de første tallene fra en vippestat. Rekkefølgen stemmene telles i varierer: noen delstater teller forhåndsstemmene først, andre til slutt, og det kan gi store utslag i ledelsen underveis uten at det sier noe om sluttresultatet. Erfarne kommentatorer bruker derfor mye tid på å forklare hvilke fylker som ennå ikke er talt opp, og hvordan de historisk har stemt, i stedet for å slå fast en vinner tidlig i natten.

Kongressen: 34 senatsplasser og hele Representantenes hus

Presidentvalget var bare halve historien. 34 plasser i Senatet og samtlige 435 plasser i Representantenes hus sto på spill, og utfallet der avgjør hvor mye en president faktisk får gjennomført. Senatsvalgene i Arizona, Michigan og Wisconsin ble fulgt særlig tett; det var seter demokratene hadde vunnet tidligere, men der republikanerne så voksende oppslutning. En maktforskyvning i Kongressen påvirker store saksfelt som helsevesen og klimapolitikk, og det er derfor de lokale løpene ofte er mer avgjørende for politikken enn selve presidentkåringen.

Demografi og sakene som beveget velgerne

Endringene i den amerikanske velgermassen har vært gradvise, men tydelige: økt mangfold, sterkere urbanisering og flere unge velgere med en annen politisk profil enn foreldregenerasjonen. Den voksende representasjonen av minoritetsgrupper i delstater som Michigan og Wisconsin ga begge kandidatene grunn til å justere strategiene sine. Harris satset på å mobilisere unge velgere og minoriteter, mens Trump arbeidet for å samle sin egen base og løftet fram økonomiske spørsmål. Det er de skiftene som gjør at tradisjonelt røde eller blå delstater kan overraske.

• Demografiske endringer i velgermassen
• Økonomi
• Utenrikspolitikk
• Sosiale spørsmål
• Sosiale medier og nyhetsdekning som drivkraft i sluttspurten

Slik fulgte man valgnatten fra Norge

Amerikanske valgnetter dekkes bredt i Norge: både NRK og TV 2 sender egne studioprogrammer med analyse gjennom natten, mens de internasjonale nyhetskanalene følger opptellingen delstat for delstat i sanntid. Mange vil ha begge deler, altså norsk analyse i bakgrunnen og en amerikansk kanal når resultatene begynner å tikke inn. Med et abonnement hos IPTV Norge får du både norske og internasjonale nyhetskanaler samlet i ett grensesnitt, til 290 kr per måned, 990 kr for tolv måneder eller 1 990 kr for 24 måneder. En oppdatert TV-guide er det som gjør det praktisk å hoppe mellom kanalene når natten drar ut.

Etter valget: integritet og reaksjoner

Reaksjonene på utfallet var ventet å bli sterke i begge leirer, fra politiske protester til triumferende feiringer, i et politisk klima preget av dyp polarisering. Spørsmål om valgintegritet hadde vært en gjenganger i årene før, og falske påstander om valgfusk hadde svekket tilliten til systemet hos deler av velgerne. Rådet som gjaldt da, gjelder fortsatt: hold deg til myndighetenes offisielle rapporter og resultater, og vær kritisk til det som spres raskest i sosiale medier.

For nordiske seere er den amerikanske valgnatten også en påminnelse om hvor tett vi følger amerikansk politikk. Utfallet får betydning for handel, sikkerhetspolitikk og klimaarbeid langt utenfor USAs grenser, og det er en av grunnene til at valgvakene her hjemme trekker et publikum som ellers ikke ser mye politikk på TV. Skal man følge en slik natt, lønner det seg å ha både norsk analyse og en internasjonal kanal tilgjengelig, slik at man både får tallene raskt og konteksten forklart.

• norske TV-kanaler
• EPG og TV-guide
• IPTV mot strømmetjenester
• beste IPTV i Norge
• kanaloversikten
• abonnement hos IPTV Norge

Kilder og videre lesning om IPTV

• Presidentvalget 2024 på Wikipedia
• NRK
• TV 2